Real Frp

Enkle løsninger fra enkle mennesker. Satire på lavt nivå.

Tagg: satire

Parodikonto i streik.

Sosialistkommunistenes streik forrige uke gav oss en idé. Egentlig var det ikke en idé. Det var en magefølelse. Egentlig så er det magefølelsen som gir oss idéer. Våre idéer kommer ofte fra magefølelsen, eller rett fra levra. Leveren ligger jo, som kjent, i magen. På den måten slipper våre idéer unna en del filter/hindringer som de som ikke lar seg styre av magefølelsen dikteres av.

Uansett, magefølelsen vår var at nå er det VÅR tur til å streike. Ingen andre yrkesgrupper behandles så dårlig som parodikontoer i Norge i 2015. Ikke bare må vi forholde oss til at enkelt er uenige med oss; noen synes ikke vi er morsomme; andre igjen retweeter ALDRI, og enkelte er faktisk så ondskapsfulle at de gjør narr av oss. Tenk på det dere, her sitter vi på parodipartikontoret og aner fred og ingen fare, og så tagges vi plutselig i en tweet som ironiserer over oss. Helt uakseptable arbeidsforhold.

I forrige bloggpost påpekte vi Regjeringens utrettelige kamp mot satire, der de pøser ut saker som ikke kan parodieres eller lages satire av for de er så parodiske og absurde i seg selv. Dersom de skal parodieres så er det svært utfordrende arbeid som krever at en må følge med på twitter og i aviser og sånn nesten hele tiden. Vi drukner rett og slett i materiale. Vi har knapt tid til å spise middag eller ta kaffepauser. Nyhetene om regjeringens parodikillerutspill kommer like gjerne sent på kvelden som grytidlig på morgenen.

Vi gikk inn i dette med åpne øyne. Det å være parodikonto er ikke noen 8-4 jobb sa de som var mer rutinerte enn oss. Vi ignorerte alle velmenende råd og så kun for oss de eventyrlige lønnsutbetalingene vi skulle få. Alle vet at det er i paroditwitterbransjen de virkelig store pengene er. Men ingenting kunne forberedt oss på det vi gikk i møte.

I går kveld for eksempel, sprakk nyheten om at regjeringen hadde tenkt å sende Krekar til Italia lenge etter leggetid. Og før vi i det hele tatt hadde drukket kaffe i morges publiserer BT en artikkel om at oversettelsen av brevet fra Afghanske myndigheter der de advarer mot å deportere unger til krigsrammede områder var feiloversatt. NÅR SKAL VI FÅ SOVE LIKSOM???

10945526_741528669275842_8112977506015096125_n 10451025_741386142623428_1387973630117769236_n

Som om ikke det var nok har noen bestemt seg for å starte ca en million andre parodikontoer på twitter de siste dagene, uten tvil et forsøk på å skade vår enorme troverdighet og få en bit av de uforholdsmessig store inntektene parodiering genererer.

Så dette er siste oppdatering i dag. Vi streiker helt til arbeidsmiljøloven tydeliggjør at parodimateriale fra regjeringen må komme innenfor vår kontortid, mandag til fredag mellom 19 og 22.  (Dersom det ikke skjer noe spesielt som gjør at vi er nødt til å drive litt streikebryteri da.)

Reklamer

Død over satiren.

Det har gått for langt. Vi kan ikke akseptere dette lenger.

Det var annerledes før, da vi kun ble møtt av lett satire fredager i Nytt på Nytt. (Vi regner ikke mobbingen fra Marie Simonsen og Sven Egil Omdal som satire, dessuten leser vi ikke aviser.) Da Nytt på Nytt var eneste eneste post på programmet som misbrukte satire kunne vi leve med det. Det var omtrent som vitsene til Bård på julebordene, vi var forberedt på det og de gjentok jo alltid bare de samme vitsene uansett.

Problemet nå er at ALLE er jo satirikere, eller satiremisbrukere som vi kaller det. Det går jo ikke en gang an å åpne Facebook eller Twitter uten å bli møtt av hundrevis av vitser om isen som flyttet seg selv,Krekar, Kyrkjøyørsæterøyraraør, TGIF eller Christian sin boikott av TGIF.

Satiren har blitt for oss hva fagforeninger var for Margaret Thatcher. Vi ligger våkne på nettene og gruer oss til å sjekke twitter på toalettet neste morgen. Vi klarer ikke konsentrere oss i intervjuer der vi skal både ta avstand til og omfavne Max Hermansen uten å framstå som alt for rasistiske eller alt for ansvarlige. VI KLARER IKKE EN GANG Å SE DANSEFOT JUKEBOX PÅ NATTEN UTEN AT VI TENKER AT DETTE KUNNE SIKKERT NOEN LAGET SATIRE AV!!!

Som konsekvens av all denne satiremisbruken som sprer seg som en slags humorens ebolia og truer norsk kultur (norsk kultur er som kjent å være humørløse og lettkrenkede) sendte vi følgende epost til Krenketanken Enkle Løsninger: 

«Hei ærede krenketenkere. Hvordan kan vi drepe satiren?

Koz, Real Frp»

Svaret kom innen det hadde gått tre minutter:

«Halla Real_frp!

Løsningen er, selvsagt, enkel: Satiren må dø. Kampen vil bli hard, men prosessen vil gi dere nærmest uendelig mange muligheter til å innta offerrollen. Satiremisbruk er et vanskelig virus å utrydde, men i slike tilfeller liker vi å sitere amerikanske actionfilmer. Fight fire with fire. Go ahead punk, make my day.

Klem fra krenketenkerne. Faktura kommer i posten.»

Nå er ikke vi så veldig flinke i engelsk, men vi har sett en film der de sa fight fire with fire. Og derfor, kjære velgere, har vi de siste ukene nærmest spydd ut politikk som rett og slett ikke lar seg parodiere. Vi antar at den illegale satireindustrien i løpet av våren vil bli nedlagt og minnene er det eneste satiremisbrukerne og deres, sannsynligvis, utenlandske bakmenn sitter igjen med.