Real Frp

Enkle løsninger fra enkle mennesker. Satire på lavt nivå.

Kategori: Knebling

Parodikonto i streik.

Sosialistkommunistenes streik forrige uke gav oss en idé. Egentlig var det ikke en idé. Det var en magefølelse. Egentlig så er det magefølelsen som gir oss idéer. Våre idéer kommer ofte fra magefølelsen, eller rett fra levra. Leveren ligger jo, som kjent, i magen. På den måten slipper våre idéer unna en del filter/hindringer som de som ikke lar seg styre av magefølelsen dikteres av.

Uansett, magefølelsen vår var at nå er det VÅR tur til å streike. Ingen andre yrkesgrupper behandles så dårlig som parodikontoer i Norge i 2015. Ikke bare må vi forholde oss til at enkelt er uenige med oss; noen synes ikke vi er morsomme; andre igjen retweeter ALDRI, og enkelte er faktisk så ondskapsfulle at de gjør narr av oss. Tenk på det dere, her sitter vi på parodipartikontoret og aner fred og ingen fare, og så tagges vi plutselig i en tweet som ironiserer over oss. Helt uakseptable arbeidsforhold.

I forrige bloggpost påpekte vi Regjeringens utrettelige kamp mot satire, der de pøser ut saker som ikke kan parodieres eller lages satire av for de er så parodiske og absurde i seg selv. Dersom de skal parodieres så er det svært utfordrende arbeid som krever at en må følge med på twitter og i aviser og sånn nesten hele tiden. Vi drukner rett og slett i materiale. Vi har knapt tid til å spise middag eller ta kaffepauser. Nyhetene om regjeringens parodikillerutspill kommer like gjerne sent på kvelden som grytidlig på morgenen.

Vi gikk inn i dette med åpne øyne. Det å være parodikonto er ikke noen 8-4 jobb sa de som var mer rutinerte enn oss. Vi ignorerte alle velmenende råd og så kun for oss de eventyrlige lønnsutbetalingene vi skulle få. Alle vet at det er i paroditwitterbransjen de virkelig store pengene er. Men ingenting kunne forberedt oss på det vi gikk i møte.

I går kveld for eksempel, sprakk nyheten om at regjeringen hadde tenkt å sende Krekar til Italia lenge etter leggetid. Og før vi i det hele tatt hadde drukket kaffe i morges publiserer BT en artikkel om at oversettelsen av brevet fra Afghanske myndigheter der de advarer mot å deportere unger til krigsrammede områder var feiloversatt. NÅR SKAL VI FÅ SOVE LIKSOM???

10945526_741528669275842_8112977506015096125_n 10451025_741386142623428_1387973630117769236_n

Som om ikke det var nok har noen bestemt seg for å starte ca en million andre parodikontoer på twitter de siste dagene, uten tvil et forsøk på å skade vår enorme troverdighet og få en bit av de uforholdsmessig store inntektene parodiering genererer.

Så dette er siste oppdatering i dag. Vi streiker helt til arbeidsmiljøloven tydeliggjør at parodimateriale fra regjeringen må komme innenfor vår kontortid, mandag til fredag mellom 19 og 22.  (Dersom det ikke skjer noe spesielt som gjør at vi er nødt til å drive litt streikebryteri da.)

Reklamer

Død over satiren.

Det har gått for langt. Vi kan ikke akseptere dette lenger.

Det var annerledes før, da vi kun ble møtt av lett satire fredager i Nytt på Nytt. (Vi regner ikke mobbingen fra Marie Simonsen og Sven Egil Omdal som satire, dessuten leser vi ikke aviser.) Da Nytt på Nytt var eneste eneste post på programmet som misbrukte satire kunne vi leve med det. Det var omtrent som vitsene til Bård på julebordene, vi var forberedt på det og de gjentok jo alltid bare de samme vitsene uansett.

Problemet nå er at ALLE er jo satirikere, eller satiremisbrukere som vi kaller det. Det går jo ikke en gang an å åpne Facebook eller Twitter uten å bli møtt av hundrevis av vitser om isen som flyttet seg selv,Krekar, Kyrkjøyørsæterøyraraør, TGIF eller Christian sin boikott av TGIF.

Satiren har blitt for oss hva fagforeninger var for Margaret Thatcher. Vi ligger våkne på nettene og gruer oss til å sjekke twitter på toalettet neste morgen. Vi klarer ikke konsentrere oss i intervjuer der vi skal både ta avstand til og omfavne Max Hermansen uten å framstå som alt for rasistiske eller alt for ansvarlige. VI KLARER IKKE EN GANG Å SE DANSEFOT JUKEBOX PÅ NATTEN UTEN AT VI TENKER AT DETTE KUNNE SIKKERT NOEN LAGET SATIRE AV!!!

Som konsekvens av all denne satiremisbruken som sprer seg som en slags humorens ebolia og truer norsk kultur (norsk kultur er som kjent å være humørløse og lettkrenkede) sendte vi følgende epost til Krenketanken Enkle Løsninger: 

«Hei ærede krenketenkere. Hvordan kan vi drepe satiren?

Koz, Real Frp»

Svaret kom innen det hadde gått tre minutter:

«Halla Real_frp!

Løsningen er, selvsagt, enkel: Satiren må dø. Kampen vil bli hard, men prosessen vil gi dere nærmest uendelig mange muligheter til å innta offerrollen. Satiremisbruk er et vanskelig virus å utrydde, men i slike tilfeller liker vi å sitere amerikanske actionfilmer. Fight fire with fire. Go ahead punk, make my day.

Klem fra krenketenkerne. Faktura kommer i posten.»

Nå er ikke vi så veldig flinke i engelsk, men vi har sett en film der de sa fight fire with fire. Og derfor, kjære velgere, har vi de siste ukene nærmest spydd ut politikk som rett og slett ikke lar seg parodiere. Vi antar at den illegale satireindustrien i løpet av våren vil bli nedlagt og minnene er det eneste satiremisbrukerne og deres, sannsynligvis, utenlandske bakmenn sitter igjen med.

Juli: ULV, ULV, ehm, nei vi mener TERRORTRUSSEL, TERRORTRUSSEL!!!

Let them ride Segways, drunk, at high speeds. (Marie Antoinette, en gang på 1700-tallet.) 

Fra 2014 av er 1. juli nasjonal helligdag. Dette er dagen da Segway, poker og to ekstra flasker taxfreevin ble innført. Tilfeldigvis er datoen også sammenfallende med dagen vi kom hjem fra et minicruise til Hirtshals. La oss kalle det frigjøringsdagen.

VI kuttet også fire uker fra pappapermkvoten denne dagen, men i lykkerusen de to ekstra vinflaskene fra taxfreen skapte var det nok ingen som la merke til det. Det eksisterte fortsatt litt forvirring rundt reglene for bytting av vin mot tobakk og sånn, men det som er HELT SIKKERT er at det nå er lov å drikke to ekstra flasker vin fra og med første feriedag. Gjermund var i alle fall kjempeglad:

gjermund

Bård også:

BreifadIYAAZXmj

4. juli er jo en høytidsdag for oss. VI feirer den amerikanske frigjøringsdagen bare noen få dager etter vår egen frigjøringsdag, men all den ekstra taxfreevinen holder til to feiringer. Det eneste vi håper er at ingen ødelegger den amerikanske frigjøringsdagen med utenlandske flagg slik vi ofte ser her hjemme på 17. mai. Her et bilde fra feiringen i USA et sted:

BrrfSQJIIAAV5Mq

Siden vi var så godt i gang med å fjerne dusteforbud, ville vi gjerne også fjerne påbudet om å bruke bilbelte. VI er sikre på at de aller fleste som blir skadet i bilulykker bruker bilbelte.

Meningsmålingene i juli var ikke spesielt gode, og Roy Steffensen, vår representant fra Rogaland uttalte i et intervju at han trodde det hadde med vårt fokus på fillesaken å gjøre. Han ville derfor at vi skulle slutte å holde på med fillesaker. VI for vår del håper nedgangen på meningsmålingene har med de ubetydelige fillesakene å gjøre, og ikke med det vi egentlig står for.

For å flytte fokus litt fra de negative meningsmålingene klarte vi å grave fram litt statistikk som viste at det i løpet av ca 10 måneder med oss i regjering hadde blitt mindre kriminalitet i landet. Det er jo helt supert. Men ER DERE KLAR OVER HVOR VANSKELIG DET ER Å BEGÅ KRIMINALITET NÅR VI ER OMGITT AV SIKKERHETSVAKTER HELE TIDEN???

Br4i0w9CYAIX_rI

Noen uheldige avisoppslag må vi jo regne med, og etter en liten tenkepause (Samt hjelp fra @erlendbjornson på twitter) kom vi fram til at vår kommentar til neste bilde er som følger: «Fordelen med dette er at nå kan vi gjennomføre enda flere tvangsutsendinger!»

Siden juli er agurksesong i avis-Norge presterte vi til og med å havne i KK. (Det er Kvinner og Klær, ikke sant?)

BsVRQgoIMAEfWhd

Juli er faktisk så stille at til og med miljøminister Sundtoft slapp til med koselig sommerhilsen.

BszyjV_IcAA5bvc

ULV, ULV, ehm, nei vi mener TERRORTRUSSEL, TERRORTRUSSEL!!!

Juli var faktisk så stille at vi så vårt snitt til å lage litt action og spenning. Vi oppdaget plutselig at Anders sitt departement har noe med politi og sikkerhet og sånn å gjøre så vi ropte TERRORTRUSSEL så høyt vi kunne. Aldri har vi hatt det så gøy midt i fellesferien før. Denne ganske uspesifiserte og veldig hemmelige terrortrusselen, som ikke var så veldig sannsynlig, gjorde at vi ikke bare kunne midlertidig permanent snikbevæpne politiet senere på høsten, det førte også til at vi kunne angi, og arrestere, hvem som helst som så suspekte ut. Det førte riktignok til at endel helt uskyldige folk ble ransaket og lagt i bakken og sånn, helt uten grunn, men en kan aldri være for forsiktig når noen har skjegg og ellers ser ut som terrorister. 

Politiet fikk det veldig travelt, spesielt på Grünerløkka, der det til tider er helt umulig å se forskjell på skjeggete terrorister og skjeggete hipstere. Så travelt fikk politiet det at vi til og med kan bruke dette som argument for å styrke beredskapen på et senere tidspunkt, slik at vi BÅDE klarte å konstruere en frykt for terror, øke fremmedfrykten OG skape økt sysselsetting for politiet. En vellykket sommerferie!!!

Som om det ikke var nok gøy for en måned, avsluttet vi juli med at VI HADDE STATSMINISTEREN I TO UKER!!! That´s right, Erna var på ferie. Det holdt på å gå galt, da:

visakort

En indirekte god jul ønskes alle!

Noen navn og datoer er fiktive, for å opprettholde litt anonymitet.

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Keiser Carl om at hele Norge skulle innskrives i manntall, og de som ikke hørte hjemme her skulle sendes ut med første fly, helst midt på natten. Denne første innskrivning ble holdt mens Erna var landsbyhøvding i Oslo. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Christian drog da fra byen Nasaret i Østfold opp til Oslo, til Miffs bydel Frogner, siden han var av Miffs hus og ætt, for å la seg innskrive med Siv, sin ganske trofaste partileder, som ikke ventet barn. Men mens de var der dukket plutselig en slags sønn opp, de svøpte ham og la ham på en segway inne på Stortingsherberget, for de var nemlig blant de få som fikk plass på Stortingsherberget.

Det var noen vise politimenn der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over kongeriket, de hadde nylig blitt bevæpnet og var ganske stolte av det. Med et stod en Ayn Rands engel foran dem, og Ayn Rands herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket. Ja, nesten hele folket, ikke for dem som er utlendinger, asylsøkere eller på noen annen måte kriminelle, da. I dag er det født dere en høyrepopulist i Miffs by, han er Atlebarnet. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger på en segway, under en stor lysfontene av noen håndholdte pinneraketter.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Ayn Rand og sang «Money for nothing».

Noen av de vise politimennene, la oss kalle dem Per og Jan Arild, fikk litt problemer med å finne veien, og gikk seg litt vill. Etter førti års vandring i den endeløse ørkenen som heter Opposisjon så de endelig noen håndholdte pinneraketter som lyste opp over Stortinget. «Der må det være», sa de til seg selv, og suste inn på hver sin segway.

Heldigvis kom de akkurat i tide. Atlebarnets grusomme klassekamerat, Judas Den Rødgrønne, som alltid mobbet og ertet og kritiserte, hadde akkurat kritisert julekalenderen Atlebarnet hadde publisert på internett. Judas den Rødgrønne hevdet at Atlebarnet ikke spredde julestemning ved å håne små barn og andre trengende kriminelle utlendinger som gjerne ønsket å bli boende i det landet der de bodde, men som ble sendt ut fordi ingen på Stortingsherbeget ville dele julegodteriet med noen andre.

De vise mennene, Per og Jan Arlid ble rasende. «Dersom vi skulle være så fintfølende at vi tok hensyn til andre i julen, eller andre ganger, skulle vi jo ikke fått gjort en jævla pøkk», sa Jan Arild. «Nei, alvorlig talt», sa Per «Jeg skulle ønske jeg hadde funnet på å håne de barna som blir sendt ut av landet selv», fortsatte han.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/f80/77403368/files/2014/12/img_2958.jpg

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/f80/77403368/files/2014/12/img_2960.jpg

 

Atlebarnet selv var, som alltid, ganske fornærmet. «Hvem i all verden er det som skal bestemme at en adventskalender skal handle om jul?», spurte han. Det måtte jo være noe kneblingsforsøk fra kommunistene som vil at julen skal handle om noe annet enn gaver og å håne små barn som blir sendt til krigssoner. «Dette gidder jeg ikke høre på», sa Atlebarnet, og slo av mobiltelefonen slik at Dagbladet og VG ikke fikk tak i ham for å kommentere saken ytterligere.

Per poengterte også at håningen av de utsendte kriminelle asylsøkerne INDIREKTE spredde julestemning til dem som allerede hadde fått plass på herberget, for det er jo ingenting som skaper julestemning på samme måte som andres ulykke. Og snipp, snapp, snute, så var julestemningen ute.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/f80/77403368/files/2014/12/img_2957-0.png