Real Frp

Enkle løsninger fra enkle mennesker. Satire på lavt nivå.

Kategori: Innvandring

Reprise på juleevangeliet

Adventstiden er en tid for refleksjon og stille ettertanke. Det er så ekskluderende. Derfor kjører vi en reprise på juleevangeliet fra da Fpu hadde egen julekalender på Facebook. En indirekte god jul ønskes alle!

10868147_717790204983022_4757911068362316921_n

Alle navn og datoer er fiktive, for å opprettholde full anonymitet.
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Keiser Carl om at hele Norge skulle innskrives i manntall, og de som ikke hørte hjemme her skulle sendes ut med første fly, helst midt på natten. Denne første innskrivning ble holdt mens Erna var landsbyhøvding i Oslo. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Christian drog da fra byen Nasaret i Østfold opp til Oslo, til Miffs bydel Frogner, siden han var av Miffs hus og ætt, for å la seg innskrive med Siv, sin ganske trofaste partileder, som ikke ventet barn. Men mens de var der dukket plutselig en slags sønn opp, de svøpte ham og la ham på en segway inne på Stortingsherberget, for de var nemlig blant de få som fikk plass på Stortingsherberget.

 

Det var noen vise politimenn der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over kongeriket, de hadde nylig blitt bevæpnet og var ganske stolte av det. Med et stod Ayn Rand foran dem, og Ayn Rands herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen Ayn, sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket. Ja, nesten hele folket, ikke for dem som er utlendinger, asylsøkere eller på noen annen måte kriminelle, da. I dag er det født dere en høyrepopulist i Miffs by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et verdikonservativt barn som er svøpt og ligger på en seng av valgløfter.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Ayn Rand og sang «Money for nothing».

 

Noen av de vise politimennene, la oss kalle dem Per og Jan Arild, fikk litt problemer med å finne veien, og gikk seg litt vill. Etter førti års vandring i den endeløse ørkenen som heter Opposisjon så de endelig noen håndholdte pinneraketter som lyste opp over Stortinget. «Der må det være», sa de til seg selv.

 

Heldigvis kom de akkurat i tide. Det nyfødte barnets grusomme klassekamerat, Judas Den Rødgrønne, som alltid mobbet og ertet og kritiserte, hadde akkurat kritisert julekalenderen det verdikonservative barnet hadde publisert på internett. Judas den Rødgrønne hevdet at det verdikonservative barnet ikke spredde julestemning ved å håne små barn og andre trengende kriminelle utlendinger som gjerne ønsket å bli boende i det landet der de bodde, men som ble sendt ut fordi ingen på Stortingsherberget ville dele julegodteriet med noen andre.

 

De vise mennene, Per og Jan Arlid ble rasende. «Dersom vi skulle være så fintfølende at vi tok hensyn til andre i julen, eller andre ganger, skulle vi jo ikke fått gjort en jævla pøkk», sa Jan Arild. «Nei, alvorlig talt», sa Per «Jeg skulle ønske jeg hadde funnet på å håne de barna som blir sendt ut av landet selv», fortsatte han.

Det verdikonservative barnet selv var, som alltid, ganske fornærmet og forulempet. «Hvem i all verden er det som skal bestemme at en adventskalender skal handle om jul?», spurte han. Det måtte jo være et kneblingsforsøk fra dem som vil at julen skal handle om noe annet enn gaver og å håne små barn som blir sendt til krigssoner. «Dette gidder jeg ikke høre på», sa barnet, og slo av mobiltelefonen slik at Dagbladet og VG ikke fikk tak i ham for å kommentere saken ytterligere.

 

Og snipp snapp snute, så var juleevangeliet ute.

 

 

 

 

Gjesteinnlegg fra en anonym blogger, la oss kalle ham Andreas Amundsen.

Dagens blogginnlegg er noe utenom det vanlige. Vi har sluppet til en gjesteblogger, som foretrekker å være anonym og bruker pseudonymet Andreas Amundsen, for at ingen skal kjenne ham igjen. Han har også sendt oss et bilde av seg selv inkognito, eller undercover som det heter på godt norsk:

IMG_3154

«De siste månedene har jeg sittet på sidelinjen og objektivt observert hvordan kommunistene i det sosialistiske Schibsted-imperiet og de andre totalitære journalistene i Norge har drevet heksejakt på vår stakkars hedersmann av en justisminister, Anders Anundsen. Han har blitt forsøkt intervjuet i alle landets medier flere ganger til dagen og det er ikke rart han har dratt avgårde til sydligere strøk for å slippe unna kommunistjournalistenes hardkjør. Tross alt, hvem kan klare å gjøre jobben sin i skjul når Bergens Tidende driver og kikker meg, ehm, ham i kortene hele tiden?

Jeg, Andreas Amundsen altså, noen tar feil av oss, har snakket med Anundsen, og han sier det eneste som var litt dumt med turen er at det ikke var så varmt i Syden som han hadde trodd, og han har ennå ikke fått servert Dronning Mauds-pudding en eneste gang selv om resorten er oppkalt etter akkurat den desserten. En skulle jo tro at jo lenger sør en reiser, jo varmere blir det? Han sendte meg dette bildet på mms og sier at han skal klage til forbrukerombudet sånn at han kanskje kan få en ny sydentur til et varmt sted heller.

Antarktis

Det eneste som er bra, skriver Anders, er at det er så mange norske aviser å fyre i peisen med, sånn at han i alle fall holder varmen.

IMG_3157

Poenget med denne bloggposten er at jeg, Andreas Amundsen, vil be dere om å la Anders Anundsen være i fred nå. Han kan ikke bruke mer tid på å brenne aviser, og dersom dere journalister ikke kutter ut begynner vi å borre etter olje i Lofoten neste uke. ER DET FORSTÅTT???»

IMG_3155

Mvh, Andreas Amundsen, objektiv mediekritiker og overhodet ikke inhabil i saker som har med justisministeren, asylbarn, afghanske brev eller lignende å gjøre.

PS: Anders hilser og sier at den generelle midlertidige bevæpningen av politiet fortsetter, fordi den like generelle terrortrusselen fortsatt er like generell.

PS2: Hvor mange flasker vin er det jeg kan ta med meg fra tax free når jeg reiser over så mange landegrenser som jeg gjør på vei hjem fra Dronning Mauds Land? Spør for en venn.»

Juli: ULV, ULV, ehm, nei vi mener TERRORTRUSSEL, TERRORTRUSSEL!!!

Let them ride Segways, drunk, at high speeds. (Marie Antoinette, en gang på 1700-tallet.) 

Fra 2014 av er 1. juli nasjonal helligdag. Dette er dagen da Segway, poker og to ekstra flasker taxfreevin ble innført. Tilfeldigvis er datoen også sammenfallende med dagen vi kom hjem fra et minicruise til Hirtshals. La oss kalle det frigjøringsdagen.

VI kuttet også fire uker fra pappapermkvoten denne dagen, men i lykkerusen de to ekstra vinflaskene fra taxfreen skapte var det nok ingen som la merke til det. Det eksisterte fortsatt litt forvirring rundt reglene for bytting av vin mot tobakk og sånn, men det som er HELT SIKKERT er at det nå er lov å drikke to ekstra flasker vin fra og med første feriedag. Gjermund var i alle fall kjempeglad:

gjermund

Bård også:

BreifadIYAAZXmj

4. juli er jo en høytidsdag for oss. VI feirer den amerikanske frigjøringsdagen bare noen få dager etter vår egen frigjøringsdag, men all den ekstra taxfreevinen holder til to feiringer. Det eneste vi håper er at ingen ødelegger den amerikanske frigjøringsdagen med utenlandske flagg slik vi ofte ser her hjemme på 17. mai. Her et bilde fra feiringen i USA et sted:

BrrfSQJIIAAV5Mq

Siden vi var så godt i gang med å fjerne dusteforbud, ville vi gjerne også fjerne påbudet om å bruke bilbelte. VI er sikre på at de aller fleste som blir skadet i bilulykker bruker bilbelte.

Meningsmålingene i juli var ikke spesielt gode, og Roy Steffensen, vår representant fra Rogaland uttalte i et intervju at han trodde det hadde med vårt fokus på fillesaken å gjøre. Han ville derfor at vi skulle slutte å holde på med fillesaker. VI for vår del håper nedgangen på meningsmålingene har med de ubetydelige fillesakene å gjøre, og ikke med det vi egentlig står for.

For å flytte fokus litt fra de negative meningsmålingene klarte vi å grave fram litt statistikk som viste at det i løpet av ca 10 måneder med oss i regjering hadde blitt mindre kriminalitet i landet. Det er jo helt supert. Men ER DERE KLAR OVER HVOR VANSKELIG DET ER Å BEGÅ KRIMINALITET NÅR VI ER OMGITT AV SIKKERHETSVAKTER HELE TIDEN???

Br4i0w9CYAIX_rI

Noen uheldige avisoppslag må vi jo regne med, og etter en liten tenkepause (Samt hjelp fra @erlendbjornson på twitter) kom vi fram til at vår kommentar til neste bilde er som følger: «Fordelen med dette er at nå kan vi gjennomføre enda flere tvangsutsendinger!»

Siden juli er agurksesong i avis-Norge presterte vi til og med å havne i KK. (Det er Kvinner og Klær, ikke sant?)

BsVRQgoIMAEfWhd

Juli er faktisk så stille at til og med miljøminister Sundtoft slapp til med koselig sommerhilsen.

BszyjV_IcAA5bvc

ULV, ULV, ehm, nei vi mener TERRORTRUSSEL, TERRORTRUSSEL!!!

Juli var faktisk så stille at vi så vårt snitt til å lage litt action og spenning. Vi oppdaget plutselig at Anders sitt departement har noe med politi og sikkerhet og sånn å gjøre så vi ropte TERRORTRUSSEL så høyt vi kunne. Aldri har vi hatt det så gøy midt i fellesferien før. Denne ganske uspesifiserte og veldig hemmelige terrortrusselen, som ikke var så veldig sannsynlig, gjorde at vi ikke bare kunne midlertidig permanent snikbevæpne politiet senere på høsten, det førte også til at vi kunne angi, og arrestere, hvem som helst som så suspekte ut. Det førte riktignok til at endel helt uskyldige folk ble ransaket og lagt i bakken og sånn, helt uten grunn, men en kan aldri være for forsiktig når noen har skjegg og ellers ser ut som terrorister. 

Politiet fikk det veldig travelt, spesielt på Grünerløkka, der det til tider er helt umulig å se forskjell på skjeggete terrorister og skjeggete hipstere. Så travelt fikk politiet det at vi til og med kan bruke dette som argument for å styrke beredskapen på et senere tidspunkt, slik at vi BÅDE klarte å konstruere en frykt for terror, øke fremmedfrykten OG skape økt sysselsetting for politiet. En vellykket sommerferie!!!

Som om det ikke var nok gøy for en måned, avsluttet vi juli med at VI HADDE STATSMINISTEREN I TO UKER!!! That´s right, Erna var på ferie. Det holdt på å gå galt, da:

visakort

Høydepunkt fra året som gikk. Real Frp – januar til april.

Ok, vi innrømmer det. Vi har så sykt mange medieutspill at det er for mye å ha en kavalkade for hele året i èn bloggpost. Derfor deler vi kavalkaden vår opp og i dag presenterer vi «best of januar til april.»

Januar: Reservasjonsrett og handlekraft.

2014 startet med en av de sakene som virkelig signaliserer hvor regjeringen vil hen. Vi diskuterte svinekjøtt i norske fengsler. Det var en svinedårlig start på året for vår del, og så ble det ikke bedre av debatten om reservasjonsrett som gikk parallellt.

BehWz7TIQAAeJzt

Saken om reservasjonsretten var vanskelig på mange nivåer. For det første var det ingen som skjønte at vi faktisk ville innskrenke retten til selvbestemt abort for kvinnenes skyld, det gikk også rykter om at prostituerte skulle kunne reservere seg mot å selge sex, samt at Krf fikk gjennomslag for at vinmonopolansatte skulle kunne reservere seg mot å selge alkohol.

I januar feiret vi også 100 dager i regjering, med den festlige emneknaggen #100dager. Her kunne en blant annet lese at Mullah Krekar fortsatt ikke var sendt ut av landet, men tross alt ikke var  sendt ut av fengselet heller. For å vise noe #handlekraft laget Troms Fpu denne annonsen. (Dette kommer vi tilbake til, under deloverskriften «Julekalender og indirekte julestemning – desember.»)

Ber5MvxIEAAvF-F

Januar var også måneden der vi begynte å se konturene av Anundsens talent for å ikke svare på spørsmål.

BelV_awIEAAqJue

Sexkjøpsloven ble også flittig diskutert, og ungdomspartiet vårt var, av grunner vi overhodet ikke skjønner, kjempeivrige etter å oppheve forbudet mot kjøp av sex. Christian gikk også i bresjen for en avkriminalisering av sexkjøp, da det er helt unaturlig at salg og kjøp av varer, som hårfønere, pizza eller mennesker skal forbys. 

100 dager i regjering gav oss også god anledning til å reflektere over at vi ikke gidder å reflektere over tidligere utsagn.

BeVtvPUIYAAe4sE

Februar: OL, integreringsetaten og OL.

Februar var en skikkelig kjedelig måned. Vi foreslo en norge-test av innvandrere, men droppet den da vi ikke klarte å svare på noen av spørsmålene selv, og var i ferd med å bli sendt ut av landet. Resten av måneden brukte vi statsråder til å gratulere idrettsutøvere med prestasjonene i OL, slik at alle får med seg at vi er kjempesnille. Omdømmebygging, kalles det.

Vi foreslo riktignok en egen integreringsetat som kunne passe på at utenlandske barn så på norsk barne-TV. Dette er 100% i tråd med våre tidligere utspill om at spanjoler i syden må lære seg norsk. Svaret er nemlig alltid at alle må lære seg norsk.

BgrbfuTIcAAu3CZ

Mars: Mer reservasjonsrett, Birken, og noe feministgreier.

Mars er tradisjonelt en vanskelig måned for oss. Den 8. mars er nesten like vanskelig som 1. mai. Det at reservasjonsretten fortsatt var tema gjorde det ikke lettere. Etter lange møter i dobbelkommunikasjonsavdelingen kom vi fram til at dersom vi bare snakket veldig mye om hvor mange kvinner som blir utsatt for vold andre steder i verden måtte vel sosialistfeministene i 8. maitogene glemme reservasjonsrettern for en dag. I ettertid ser vi at det vi oppnådde var i alle fall å mobilisere flere til å gå i tog 8. mars enn noen gang før.

Mars er også måneden der tusenvis av bank- og finansansatte strømmer til Birken for å virkelig vise sin konkurransespirit. Dessverre ble Birken avlyst i år, og sjansen for våre statsråder å ta i bruk sosiale medier til å gratulere vinnere og sånn gikk i vasken. Veldig typisk norske kommunistmedier å henge folk ut som prostituerte bare fordi de jobber med penger:

BitTsASIYAAG6C5

April. Folk flest bor i Kina, og vi elsker jo folk flest.

1. april er dobbelkommunikasjonsrådgivernes våte drøm. ENDELIG kan vi avsløre at vi bare kødda da vi lovte å sende ut Krekar innen 100 dager, at vi skulle fjerne alkoholavgiften og at vi skulle fjerne alle bompenger i regjering. Puh, for en lettelse!

I begynnelsen av april hadde vi også en fin opptreden på Dagsnytt 18, der Christian i god liberalistisk ånd oppfordret fastleger til å angi ulovlige innvandrere. DDR hadde god erfaring med den slags angiverkultur, og siden det het Deutsche Demokratische Republik regner vi med at der var et demokratisk tiltak.

April var også en av de første gangene vi fikk gjennomslag i tradisjonelle medier (der blir vi jo alltid kneblet). Tweeten vår om planlegging til 1. maitoget havnet nemlig i Rogalands avis. Et land som Roga må jo ha en egen avis, og det er godt å vite at det finnes land i verden der vi ikke blir kneblet.

Bk7WZemIcAAl4FL

Nesten fire måneder ut i 2014 kom en av våre aller viktigste saker på bordet. Fra nå av har alle nordmenn valgfrihet til å kjøpe med seg ikke mindre enn seks flasker vin på taxfreebutikken. En kan også bytte inn tobakk mot alkohol i en eller annen bytteordning ingen skjønner noe av, men det viktigste her er at Gjermund, vår finanspoliitiske talsmann greide å storydo de ekstra flaskene taxfree-vin som et folkehelsetiltak. Det å bære ennå mer vin med seg gjennom tolllen vil jo bli rene treningsøkten.

April var også måneden da vi tok den viktige debatten om nynorskdialekten.

Bll2sjsIcAEp1LV

Vi vil nemlig ha folkeavstemming om bruk av nynorsk. Ikke misforstå, vi er for at folk som snakker nynorskdialekt, for eksempel på bygda, skal få snakke det videre, problemet er jo bare at vi andre ikke vil lære det, og at det som kjent fra tidligere utspill, kan føre til kriminalitet.

BmBLaUnIAAAUx9V

En indirekte god jul ønskes alle!

Noen navn og datoer er fiktive, for å opprettholde litt anonymitet.

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Keiser Carl om at hele Norge skulle innskrives i manntall, og de som ikke hørte hjemme her skulle sendes ut med første fly, helst midt på natten. Denne første innskrivning ble holdt mens Erna var landsbyhøvding i Oslo. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Christian drog da fra byen Nasaret i Østfold opp til Oslo, til Miffs bydel Frogner, siden han var av Miffs hus og ætt, for å la seg innskrive med Siv, sin ganske trofaste partileder, som ikke ventet barn. Men mens de var der dukket plutselig en slags sønn opp, de svøpte ham og la ham på en segway inne på Stortingsherberget, for de var nemlig blant de få som fikk plass på Stortingsherberget.

Det var noen vise politimenn der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over kongeriket, de hadde nylig blitt bevæpnet og var ganske stolte av det. Med et stod en Ayn Rands engel foran dem, og Ayn Rands herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket. Ja, nesten hele folket, ikke for dem som er utlendinger, asylsøkere eller på noen annen måte kriminelle, da. I dag er det født dere en høyrepopulist i Miffs by, han er Atlebarnet. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger på en segway, under en stor lysfontene av noen håndholdte pinneraketter.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Ayn Rand og sang «Money for nothing».

Noen av de vise politimennene, la oss kalle dem Per og Jan Arild, fikk litt problemer med å finne veien, og gikk seg litt vill. Etter førti års vandring i den endeløse ørkenen som heter Opposisjon så de endelig noen håndholdte pinneraketter som lyste opp over Stortinget. «Der må det være», sa de til seg selv, og suste inn på hver sin segway.

Heldigvis kom de akkurat i tide. Atlebarnets grusomme klassekamerat, Judas Den Rødgrønne, som alltid mobbet og ertet og kritiserte, hadde akkurat kritisert julekalenderen Atlebarnet hadde publisert på internett. Judas den Rødgrønne hevdet at Atlebarnet ikke spredde julestemning ved å håne små barn og andre trengende kriminelle utlendinger som gjerne ønsket å bli boende i det landet der de bodde, men som ble sendt ut fordi ingen på Stortingsherbeget ville dele julegodteriet med noen andre.

De vise mennene, Per og Jan Arlid ble rasende. «Dersom vi skulle være så fintfølende at vi tok hensyn til andre i julen, eller andre ganger, skulle vi jo ikke fått gjort en jævla pøkk», sa Jan Arild. «Nei, alvorlig talt», sa Per «Jeg skulle ønske jeg hadde funnet på å håne de barna som blir sendt ut av landet selv», fortsatte han.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/f80/77403368/files/2014/12/img_2958.jpg

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/f80/77403368/files/2014/12/img_2960.jpg

 

Atlebarnet selv var, som alltid, ganske fornærmet. «Hvem i all verden er det som skal bestemme at en adventskalender skal handle om jul?», spurte han. Det måtte jo være noe kneblingsforsøk fra kommunistene som vil at julen skal handle om noe annet enn gaver og å håne små barn som blir sendt til krigssoner. «Dette gidder jeg ikke høre på», sa Atlebarnet, og slo av mobiltelefonen slik at Dagbladet og VG ikke fikk tak i ham for å kommentere saken ytterligere.

Per poengterte også at håningen av de utsendte kriminelle asylsøkerne INDIREKTE spredde julestemning til dem som allerede hadde fått plass på herberget, for det er jo ingenting som skaper julestemning på samme måte som andres ulykke. Og snipp, snapp, snute, så var julestemningen ute.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/f80/77403368/files/2014/12/img_2957-0.png

Vi må snakke om ytringsfrihet.

Det er for mange misforståelser ute og går når det gjelder ytringsfriheten. Ytringsfriheten må ikke misbrukes. Vi har alle ansvar for å forvalte ytringsfriheten på en måte som gjør at demokratiet vårt fungerer slik det er ment å gjøre. I et demokrati er vi avhengige av at alle kan si hva de mener, hvor de vil, og når de vil, uten frykt for represalier fra myndigheter eller medborgere.

Våre folk er ofte de første til å trekke ytringsfrihetskortet i debatter, kanskje spesielt i sammenhenger der mindre innvandringsfiendtlige motdebattanter vil påstå at det vi driver med er rasisme. Vi er også svært raske med å hevde at vi blir kneblet dersom noen er uenige med oss. Våre fremste eksponenter for den kneblede offerrollen er nok Carl og Christian, Oslo Frps store stoltheter. Senest forrige måned ga Christian ut bok på et av norges største forlag, og ble de påfølgende ukene kneblet i absolutt alle riksmedier, noen ganger flere ganger til dagen. Han må ha blitt helt utmattet av å ha blitt kneblet i så stor grad.

Til tross for all denne kneblingen fortsetter vi kampen for ytringsfriheten i kommentarfeltene, i avisene, på TV, på radio, på sosiale medier. Journalister har et ekstra stort ansvar når de forvalter samfunnsoppdraget sitt. De skal sørge for at vi blir informerte, opplyste borgere som kan gjøre veloverveide beslutninger ved, for eksempel, stortingsvalg.

DET ER BARE DET AT NÅR DE KRITISERER OSS KLIKKER VI I VINKEL!!! Vet de ikke at vi er i regjering? Hvordan kan en prisvinnende og respektert svensk journalist finne på å skrive noe kritisk om oss da? Vi blir rasende.

IMG_2900.PNG

Faktisk blir vi så rasende at vi driter i den grunnlovsfestede ytringsfriheten. SAS er jo avhengige av politisk velvilje, så etter noen kjappe telefoner «valgte» de å trekke inn alle eksemplarer av Scanorama. Vi fikk det til og med slettet på nett.

IMG_2899.PNG

Vi ser overhodet ingen problemer med at et regjeringsparti driver aktiv sensur av journalistikk. DETTE ER IKKE TOTALITÆRT, HØRER DERE???!!!

IMG_0663.PNG

Nå håper vi våre standpunkter er klinkende klare i saken om asylbarna.

For en uke det har vært! En stund var vi svært bekymret for at Sverigedemokratene skulle stjele hele rampelyset etter at de felte regjeringen i Danmark og førte til at det blir nyvalg for våre naboer i vest. Men det var før vi kom på idéen om at Anders kunne lyve til Stortinget om at han ikke hadde lest epost siden han ble innvandringsminister.

IMG_2890.JPG

IMG_2889.JPG

Etter det ordnet det meste seg, med tanke på mediedekning. Det hjalp selvsagt at Anders kalte masseutsendingen av asylbarn for lagertømming.

IMG_2894-0.PNG

En litt uforutsett og kanskje ikke helt ideell konsekvens av at vi er innvandringsfiendtlige og har snakket mye om snikislamisering og sånn, er at folk i utlandet ikke klarer å se forskjell på oss og andre innvandringsfiendtlige partier som snakker om islamisering og så videre. For eksempel så har vi tatt tydelig avstand fra Sverigedemokratene. Det er bare våre tilllitsvalgte som ikke tar avstand. For oss er dette en helt uproblematisk dobbelkommunikasjon.

IMG_2881.JPG

IMG_2880.JPG

Men til tross for denne ryddige og tydelige dobbelkommunikasjonen er det noen lokalaviser i utlandet som blander oss sammen med Sverigedemokratene. (Som vi så tydelig har tatt avstand fra/omfavnet.) Den helt ubetydelige lille engelske avisen The Guardian omtalte for eksempel Siv som Islamofob, og skreiv noen andre ting på engelsk som vi regner med heller ikke er sant, fordi the Guardian er ikke akkurat kjent for kvalitetsjournalistikk.

IMG_2884.JPG

IMG_2882.JPG

For å rydde opp i dette rotet valgte vi å publisere følgende meldinger på sosiale medier og i Dagbladet:

IMG_2891.JPG

IMG_2895.PNG

Nå håper vi alt er klinkende klart og at ingen tviler på hvor vi står i saken om asylbarna.