Død over satiren.

av Real Frp

Det har gått for langt. Vi kan ikke akseptere dette lenger.

Det var annerledes før, da vi kun ble møtt av lett satire fredager i Nytt på Nytt. (Vi regner ikke mobbingen fra Marie Simonsen og Sven Egil Omdal som satire, dessuten leser vi ikke aviser.) Da Nytt på Nytt var eneste eneste post på programmet som misbrukte satire kunne vi leve med det. Det var omtrent som vitsene til Bård på julebordene, vi var forberedt på det og de gjentok jo alltid bare de samme vitsene uansett.

Problemet nå er at ALLE er jo satirikere, eller satiremisbrukere som vi kaller det. Det går jo ikke en gang an å åpne Facebook eller Twitter uten å bli møtt av hundrevis av vitser om isen som flyttet seg selv,Krekar, Kyrkjøyørsæterøyraraør, TGIF eller Christian sin boikott av TGIF.

Satiren har blitt for oss hva fagforeninger var for Margaret Thatcher. Vi ligger våkne på nettene og gruer oss til å sjekke twitter på toalettet neste morgen. Vi klarer ikke konsentrere oss i intervjuer der vi skal både ta avstand til og omfavne Max Hermansen uten å framstå som alt for rasistiske eller alt for ansvarlige. VI KLARER IKKE EN GANG Å SE DANSEFOT JUKEBOX PÅ NATTEN UTEN AT VI TENKER AT DETTE KUNNE SIKKERT NOEN LAGET SATIRE AV!!!

Som konsekvens av all denne satiremisbruken som sprer seg som en slags humorens ebolia og truer norsk kultur (norsk kultur er som kjent å være humørløse og lettkrenkede) sendte vi følgende epost til Krenketanken Enkle Løsninger: 

«Hei ærede krenketenkere. Hvordan kan vi drepe satiren?

Koz, Real Frp»

Svaret kom innen det hadde gått tre minutter:

«Halla Real_frp!

Løsningen er, selvsagt, enkel: Satiren må dø. Kampen vil bli hard, men prosessen vil gi dere nærmest uendelig mange muligheter til å innta offerrollen. Satiremisbruk er et vanskelig virus å utrydde, men i slike tilfeller liker vi å sitere amerikanske actionfilmer. Fight fire with fire. Go ahead punk, make my day.

Klem fra krenketenkerne. Faktura kommer i posten.»

Nå er ikke vi så veldig flinke i engelsk, men vi har sett en film der de sa fight fire with fire. Og derfor, kjære velgere, har vi de siste ukene nærmest spydd ut politikk som rett og slett ikke lar seg parodiere. Vi antar at den illegale satireindustrien i løpet av våren vil bli nedlagt og minnene er det eneste satiremisbrukerne og deres, sannsynligvis, utenlandske bakmenn sitter igjen med.

Reklamer